Digital sikkerhet for ungdommer og voksne: slik beskytter du deg mot kriminelle

Hvordan kan du beskytte deg og dine ungdommer mot rekruttering til kriminalitet digitalt?

Anette og Oda fra Politiet holdt innlegg om dette på beredskapsseminar på SoCentral fredag 12.6. for 36 deltakere.

Det er en trend at kriminelle nå forsøker å rekruttere barn og unge til å utføre kriminelle handlinger. 

Rekrutteringen av unge til kriminalitet skjer ofte i digitale miljøer, i chatter og via sosiale medier. 

 

Vold som en tjeneste

Kriminelle ser mange fordeler ved å bruke unge. Politiet kan ikke kontrollere barn på samme måte som voksne. De kan ofte ikke straffes for lovbrudd. Unge kan også være lettere å manipulere og utnytte.

De kriminelle  leder barn og unge ut i kriminelle oppdrag. Dette er oppdrag som i starten kan virke små, men som raskt kan bli farlige. Det kan for eksempel være å oppbevare, hente eller levere kontanter, vape, narkotika eller våpen, sende penger via Vipps, true eller utføre vold mot andre. Barn og unge blir fristet med penger, oppmerksomhet og fellesskap i nettverket. Dette kan det være vanskelig å stå imot.

For å få kontakt med barn og unge bruker de kriminelle ofte sosiale medier som TikTok, Instagram, Snapchat og gamingplattformer som Roblox og Discord. Etterhvert flytter de samtalene over til krypterte plattformer som Telegram og Signal. Her publiserer de oppdrag i chatter.

 

Barn og unge – hva skal voksne se etter?

Som foresatt, er det veldig viktig å følge med ditt barn eller ungdom, dersom hen har flere av disse trekkene: 

• Barnet/ungdommen skjuler mobilen eller chatter i skjul
• De har fått flere telefoner
• De har nye venner, ofte eldre, og er mindre sammen med tidligere venner
• Plutselig har de fått penger, og de får dem over Vipps
• De er uvanlig mye ute på kvelden og utover natta.
• De har mye humørsvingninger, rastløshet og/eller søvnvansker. 

 

Beskyttelse mot kriminalitet

Heldigvis er det mye som beskytter barn og unge mot å havne i kriminelle miljøer. Forskning viser at disse faktorene er viktige:

• Skolegang
• Aktiv fritid
• Tid sammen med trygge voksne
• Voksne som spør og lytter
• Voksne som setter grenser og sier ifra

Det å sette grenser for barn og unge handler om å bry seg. Det kan for eksempel være å legge opp til faste oppgaver hjemme, sette innetider om kvelden basert på alder, og å legge begrensninger på hvordan barnet bruker digitale medier. Barn trenger tydelige grenser, og opplever trygghet når voksne tar ansvar. Det er viktig å gjøre dette på en rolig måte, i dialog med barnet/ungdommen.

 

Snakk med barnet ditt

Politiet oppfordrer alle foresatte til å snakke med barna sine om nettbruk og ta opp bekymringen rundt rekruttering til kriminalitet.

Vær nysgjerrig og spør om barnets digitale liv. Finn ut hva som foregår på sosiale medier og i gaming. Sjekk apper og chatter sammen med barnet/ungdommen. Snakk om hvordan man kan rekrutteres på nett, og bygg tillit med ungdommen din. Det er viktig at hen vet at du dere kan snakke sammen hvis de blir engstelige. Be tidlig om hjelp hvis du er bekymret. 

 

Svindelmetoder: Phishing, smishing og vishing

Phishing (også kalt nettfisking) er en digital svindelmetode der kriminelle utgir seg for å være en kjent og pålitelig aktør (f.eks. bank, politi eller strømmetjeneste). Målet er å manipulere deg til å avsløre sensitiv informasjon som passord, kredittkortnummer eller BankID.

 

Slik foregår det:

E-post (Phishing): Svindlere sender falske e-poster som ber deg oppdatere informasjon, betale en “avgift” eller klikke på en lenke.

SMS (Smishing): Du får tekstmeldinger som haster (f.eks. om en pakke som venter eller ubetalt toll).

Telefon (Vishing): Svindlere ringer og utgir seg for å være fra banken eller IT-support for å få deg til å oppgi koder.

 

Typiske kjennetegn:

• Hastverk og trusler: Teksten spiller på frykt (f.eks. “Kontoen din stenges”, “Skyldig beløp”) for å få deg til å handle raskt, før du tenker deg om.
• Mistenkelige adresser: Avsenderadressen kan ligne, men er ofte feilstavet eller merkelig (f.eks. @support-bank.com i stedet for @bank.com).
• Generisk hilsen: E-poster starter ofte med «Kjære kunde» i stedet for ditt navn.

 

Slik beskytter du deg:

Ikke klikk på lenker: Gå heller direkte til den offisielle nettsiden via et søk eller bokmerke.

Aldri del koder: Banken eller offentlige etater vil aldri be deg oppgi passord eller BankID på e-post eller SMS.

Sjekk avsenderen kritisk: Vær skeptisk selv om e-posten ser profesjonell ut. 

Har du allerede klikket på en mistenkelig lenke eller oppgitt informasjon? Ta kontakt med banken din umiddelbart for å sperre kort og kontoer. 

For mer informasjon og veiledning, se https://nettvett.no/  eller NorSIS sine nettsider: https://norsis.no/fakta-og-veiledninger/

 

Stopp tenk sjekk

«Stopp, tenk, sjekk» er en huskeregel for kildekritikk og nettvett som brukes for å unngå å spre desinformasjon eller bli lurt av svindel. Det er lett å la seg rive med av sjokkerende overskrifter eller gode tilbud, men denne regelen hjelper deg å avsløre manipulasjon.

STOPP: Ta en pause før du klikker “del”, oppgir personlig informasjon, eller overfører penger. Ingenting haster så mye som svindlerne skal ha det til.

TENK: Vurder avsenderen. Er tilbudet for godt til å være sant? Fremstår saken følelsesladd eller skremmende for å påvirke deg?

SJEKK: Undersøk fakta! Gå til offisielle nettsider i stedet for å klikke på ukjente lenker. Sjekk om nyheten er publisert i redaktørstyrte og etablerte medier.

 

For mer informasjon og opplæring i digital dømmekraft, kan du besøke Medietilsynet https://www.medietilsynet.no/nyheter/nyhetsarkiv/aktuelt-2021/oppfordring-fra-medietilsynet-for-valget-stopp-tenk-og-sjekk-for-du-liker-og-deler-saker-pa-nett–de-kan-vare-falske/

eller lese om rådene mot ID-tyveri og svindel hos Politiet https://www.politiet.no/tjenester/anmelde/anmelde-svindel-og-id-tyveri

 

Hvem kan du kontakte?

Hvis du er bekymret for at ditt barn eller ungdom er utsatt for svindel, ta kontakt med politiet.

Tlf.: 02800

Om digitale grenser for barn, fra Barnevakten:

https://www.barnevakten.no/alt-om-aldersgrenser/

Publisert 3.10.26.