Brann hjemme – slik kan du forebygge at det skjer hos deg

Hvordan blir vi et vi?

28.10. var Safia Abdi Haase og Eli K. Langset invitert til holde seminar om psykisk helse og integrering på Havskue, en opplæringsarena utenfor Ålesund. Medarrangør var rådgiver i integrering i VOFO, og ildsjel på feltet i flere år, Ragnar Johansen. 

Safia fortalte sin historie, som er en særdeles vellykket integreringshistorie. Hun kom til Norge med lite skolegang og tre små barn, og tok raskt utdanning som sykepleier og etterhvert mastergrad i internasjonal helse. Safia var nasjonal prosjektleder for regjerningens handlingsplan mot kjønnslemlestelse i flere år. I tillegg er hun en dyktig artist, og en rollemodell som fremmer åpenhet.

På Havskue møtte vi en fantastisk gjeng med 25 engasjerte og meget kompetente innvandrere fra flere land. De hadde kommet til Havskue for å delta på seminaret om psykisk helse. Eller skal vi heller kalle det et verksted om sosial integrering?

Nordmenn er en nøtt. De kan være utfordrende å få kontakt med, indirekte i kommunikasjonen, mutte (særlig i dårlig vær) og litt vanskelig å finne etter arbeidstid, særlig i distriktene. Flere av deltakerne savnet sosiale relasjoner med nordmenn. La oss kalle dette barrierer.

Så ser vi etter ressurser – hva har vi av ressurser som kan bidra når arbeidslivet eller helsa butter imot, eller barna går rett inn i tokulturelle tenåringsoppriør? Flere av deltakerne framhevet venner, familie, enkeltpersoner som inviterer dem inn, og individuelle ressurser som aksept, utholdenhet, osv. som viktige ressurser. NAV er en god ressurs når de har tid og mulighet, og lærere i voksenopplæringa og familievernkontoret viktige ressurser i kommunen.

Flere snakket også om deltakelse i frivillig arbeid som døråpner for nye nettverk lokalt, og at det er hyggelig å gjøre ting sammen. Lokale turistforeninger, idrettsforeninger og frivilligsentraler tilbyr fellesskap og gratis norsktrening for de som blir med eller melder seg inn.

Alle deltakerne kom med gode eksempler og tips til hverandre om hva man kunne gjøre for å få en bedre psykisk helse. Om vi skal oppsummere dagen med et par setninger blir det disse: 

Det er viktig å komme seg ut. Aktivitet og engasjement i lokalsamfunnet og sosialt er vitaminpillen som forebygger psykisk uhelse. 

Blir man med i sosiale grupper og nettverk, har man alltid noen å snakke med, og flere å spørre hvis man trenger hjelp. Livet er ikke bare arbeid. Det er ganske mange timer igjen etter klokka fire, særlig om sommeren… Da trenger vi de andre sosiale arenaene og nettverkene. 

Vi kan eksistere alene, men de fleste av oss lever i sosiale relasjoner med andre. Det er der vi blir respektert, sett, korrigert, rost og satt pris på.

Gjennom mer enn 25 år med arbeid for inkludering i MiA ser vi at det er frivilligheten og organisasjonene som bærer integreringen i Norge etter arbeidstid. Arbeidsplassens fellesskap og netfverk eksisterer bare til klokka fire-ish. Det store «vi» som statsminister Jonas Gahr Støre sier at vi trenger, sist på IMDis integreringskonferanse 29.10., kommer ikke av seg selv. 

«Viet» trenger arenaer. Vi går ikke lenger på besøk til hverandre, ihvertfall ikke så ofte som før,- og hvor mange innvandrere er modige nok til å troppe opp hos naboen og be seg inn på en kopp te? 

Spørsmålet om hvordan naboen eventuelt ville ta imot lar vi ligge i denne omgang.

Ordføreren i Vang kommune, Jørand Ødegård Lunde, snakket i nevnte integreringskonferanse om alle de små møtene i hverdagen. Det er de som gir oss en god hverdag. Folk blir inkludert og invitert når de har blitt kjent med folk i frivilligheten. Og de får f.eks noen å øvelseskjøre med, slik at de kan delta enda mer.

Frivilligheten tilbyr arenaer der alle er velkommen og får bli med i fellesskapet. Det kan være i frivilligsentraler, korps, DNT, Røde Kors, strikkeklubber, håndballklubber eller fugletitting. Variasjonene lokalt er mange. 

Frivilligheten driver integreringa i Norge etter kl. 16. Støtt dem. Ikke kutt i midlene til de frivillige organisasjonene i statsbudsjettet, – de løfter flere inn i fellesskapet. Det er der flere blir til et «vi». 

 

Publisert 30.10.26. 

Hvordan blir vi et vi? 1